Om Psoriasisartritt
Psoriasisartritt er en kronisk leddbetennelsessykdom som er nært beslektet med hudsykdommen psoriasis, og som rammer opptil 45 % av alle som har psoriasis. Sykdommen kan være mild og gå over og angripe noen få ledd, men i enkelte tilfeller er den svært aggressiv og angriper mange ledd. Sykdommen kan inntre hos personer i alle aldre, men er vanligst ved 30–55 år. Den er like vanlig hos kvinner som hos menn.
Symptomer
De vanligste symptomene ved psoriasisartritt er stivhet i leddene og smerte både ved bevegelse og hvile. Ledd, muskler og senefester kan være hovne og ømme. Det er også vanlig med smerter og stivhet om natten. Det forstyrrer nattesøvnen og fører til tretthet og konsentrasjonsproblemer. Betennelsen kan sitte i ett eller et par ledd, men som oftest er flere ledd betente.
Årsaker
Arvelighet, infeksjoner, stress og leddskader er mulige årsaker til å bli rammet av psoriasisartritt.
Behandling
Det er viktig med en tidlig diagnose av psoriasisartritt for å bremse sykdomsutviklingen. Hvis leddene hovner opp, er det viktig å kontakte lege og få henvisning til en revmatolog. Hvis sykdommen ikke behandles, kan det føre til nedsatt funksjon og funksjonshemminger.
Målet med behandlingen er å dempe betennelsen, bremse nedbrytningen av leddene og lindre smertene. Sammen med fysioterapi og egen fysisk trening kan legemidler bremse sykdomsforløpet og lindre symptomene.
Eksempler på ulike typer av legemiddelbehandling ved psoriasisartritt
Ikke-steroide betennelsesdempende midler, NSAID (for eksempel ibuprofen eller diklofenak)
NSAID bidrar til å dempe betennelsen og redusere smerten og stivheten ved mildere tilfeller av RA. NSAID finnes både som reseptfrie og reseptbelagte legemidler og brukes innledningsvis eller sammen med en grunnbehandling.
Lokale steroidinjeksjoner eller bredere behandling med kortison
Denne typen av legemidler demper betennelsen og kan raskt lindre akutt opphovning eller smerter i ledd. Kortison brukes fortrinnsvis på enkeltledd som rammes eller sammen med annen behandling.
Antirevmatiske legemidler (metotreksat, sulfasalazin eller klorokinfosfat)
Tradisjonelle antirevmatiske legemidler har eksistert i flere tiår, og leger har derfor lang erfaring med å bruke disse legemidlene på en effektiv og sikker måte. Antirevmatiske legemidler virker dempende på immunforsvaret og reduserer sykdomsaktiviteten. De brukes når sykdommen er aktiv og leddene er betente.
Metotreksat er i de fleste tilfeller standardbehandlingen ved leddgikt og kan enten være det eneste antirevmatiske legemidlet som brukes, eller det kan kombineres med for eksempel sulfasalazin eller klorokinfosfat, eller med begge. Metotreksat kan også kombineres med biologiske legemidler.
JAK-hemmere (tofacitinib og baricitinib)
JAK-hemmere er såkalte målrettede syntetiske antirevmatiske legemidler som virker immundempende og reduserer betennelse blant annet i ledd.
Biologiske legemidler (for eksempel TNF-blokkerende preparater)
Disse brukes ved alvorlig revmatisme, høy sykdomsaktivitet og når det foreligger flere biologiske tegn på dårlig prognose, eller når annen medisinsk behandling ikke har vært tilstrekkelig effektiv.
