Om Revmatoid Artritt
Revmatoid artritt (RA) er den medisinske betegnelsen på det vi bruker å kalle leddgikt. RA er den vanligste av de revmatiske sykdommene. I Norge lever 0,5–1 % av den voksne befolkningen med denne sykdommen. Størstedelen av dem som får RA, er kvinner.
RA er en autoimmun betennelsessykdom som ofte begynner i små ledd i hender og føtter (du kan lese mer under symptomer). Betennelsen gjør leddene stive og er på sitt verste når man står opp om morgenen eller har holdt seg i ro i lengre tid. Det er ikke mulig å helbrede leddgikt, men ved hjelp av legemidler og fysioterapi kan betennelsen dempes og smerten lindres.
Symptomer
De som rammes av RA, kan kjenne ømhet, verking og belastningssmerter, og ett eller flere ledd kan hovne opp. Det som rammes, er først og fremst leddene i fingrene (men ikke de ytterste leddene) og tilsvarende ledd i føttene samt ankler, knær og albuer. Ofte oppleves stivheten verst om morgenen, og det kan da ta flere timer før den slipper taket. Andre vanlige symptomer er økt varme og at det dannes små knuter under huden. Tretthet og en generell stivhetsfølelse er vanlige betennelsessymptomer.
Årsaker
Det kan være ulike årsaker til at personer rammes av en revmatisk sykdom. Man tror at arvelige, hormonelle og miljømessige faktorer (for eksempel røyking) er vanlige årsaker til at sykdommen utvikles. Som oftest oppstår den som et resultat av en betennelse. Betennelsen kan i sin tur skyldes autoimmunitet, som betyr at immunforsvaret vårt oppfører seg feilaktig. Immuncellene i kroppen danner da antistoffer mot kroppens eget vev, og i stedet for å beskytte oss er antistoffene da fiender som skader for eksempel leddene.
Behandling
Siden leddgikt er en kronisk sykdom, er det ennå ikke mulig å helbrede den. Imidlertid kan en kombinasjon av legemidler, fysioterapi, arbeidsterapi og egen trening bedre forutsetningene for å dempe betennelsen, bremse nedbrytningen av leddene og lindre smerten.
Fordeler med fysisk aktivitet ved RA
Ved RA benyttes legemidler fra ulike grupper. Nedenfor finner du en kort gjennomgang av disse. Det er generelt viktig å starte behandlingen så tidlig som mulig under sykdommen. Behandlingen går ut på å lindre symptomene og dempe betennelsen. Hvilke legemidler som benyttes, avhenger av hvor aktiv sykdommen er. Behandling med sykdomsmodifiserende legemidler, såkalte DMARD, forskrives kun av, eller i nært samarbeid, med en revmatolog. Disse legemidlene består av betennelsesdempende legemidler, såkalte NSAID-preparater, kortison i ulike former, cellehemmede midler som metotreksat, sulfasalazin og TNF-hemmere.
Hensikter med behandling på kort sikt:
- Å lindre verking, bevegelsessmerter, stivhet og tretthet.
- Bevaring av normal leddfunksjon.
- Tilbakeføring til arbeidslivet (ved sykemelding).
- Tilpasning til arbeidsmiljø/arbeidsoppgaver.
- Gjøre det mulig å opprettholde normal sosial omgang og fortsette å dyrke fritidsinteresser.
Hensikter med behandling på lang sikt:
- Forhindre ødeleggelse av ledd og feilstillinger.
- Forhindre funksjonssvikt i indre organer.
- Forhindre samtidige sykdommer, for eksempel hjerte-/karsykdom og benskjørhet.
Eksempler på ulike typer behandling med legemidler ved RA
Ikke-steroide betennelsesdempende midler, NSAID (for eksempel ibuprofen eller diklofenak)
NSAID bidrar til å dempe betennelsen og redusere smerten og stivheten ved mildere tilfeller av RA. NSAID finnes både som reseptfrie og reseptbelagte legemidler og brukes innledningsvis eller sammen med en grunnbehandling.
Lokale steroidinjeksjoner eller bredere behandling med kortison
Denne typen av legemidler demper betennelsen og kan raskt lindre akutt opphovning eller smerter i ledd. Kortison brukes fortrinnsvis på enkeltledd som rammes eller sammen med annen behandling.
Antirevmatiske legemidler (metotreksat, sulfasalazin eller klorokinfosfat)
Tradisjonelle antirevmatiske legemidler har eksistert i flere tiår, og leger har derfor lang erfaring med å bruke disse legemidlene på en effektiv og sikker måte. Antirevmatiske legemidler virker dempende på immunforsvaret og reduserer sykdomsaktiviteten. De brukes når sykdommen er aktiv og leddene er betente.
Metotreksat er i de fleste tilfeller standardbehandlingen ved leddgikt og kan enten være det eneste antirevmatiske legemidlet som brukes, eller det kan kombineres med for eksempel sulfasalazin eller klorokinfosfat, eller med begge. Metotreksat kan også kombineres med biologiske legemidler.
JAK-hemmere (tofacitinib og baricitinib)
JAK-hemmere er såkalte målrettede syntetiske antirevmatiske legemidler som virker immundempende og reduserer betennelse blant annet i ledd.
Biologiske legemidler (for eksempel TNF-blokkerende preparater)
Disse brukes ved alvorlig revmatisme, høy sykdomsaktivitet og når det foreligger flere biologiske tegn på dårlig prognose, eller når annen medisinsk behandling ikke har vært tilstrekkelig effektiv.
