Immunsuppressivt middel, folsyreanalog. ATC-nr.: L04A X03
INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn 7,5 mg, 10 mg, 12,5 mg, 15 mg, 17,5 mg, 20 mg, 22,5 mg og 25 mg: Hver ferdigfylte penn inneh.: Metotreksat
Indikasjoner: Aktiv revmatoid artritt hos voksne. Polyartritt-former av alvorlig, aktiv juvenil idiopatisk artritt (JIA), når respons på NSAID ikke har vært tilstrekkelig. Moderat til alvorlig plakkpsoriasis hos voksne som er kandidater for systemisk behandling, samt alvorlig psoriatisk artritt hos voksne. Induksjon av remisjon av moderat steroidavhengig Crohns sykdom hos voksne, i kombinasjon med kortikosteroider, og for vedlikehold av remisjon, som monoterapi, hos pasienter som har respondert på metotreksat.
Dosering: Bør kun forskrives av lege med ekspertise innen bruk av metotreksat. Viktig: Ved behandling av revmatoid artritt, aktiv JIA, psoriasis, psoriatisk artritt og Crohns sykdom, skal legemidlet kun brukes 1 gang ukentlig. Feildosering kan gi alvorlige bivirkninger, inkl. dødsfall. Voksne med revmatoid artritt: Anbefalt startdose: 7,5 mg 1 gang ukentlig, gitt s.c. Startdosen kan økes, avhengig av individuell sykdomsaktivitet og tolerabilitet. En dose på 25 mg/uke skal generelt ikke overskrides. Behandlingsrespons kan forventes etter ca. 4-8 uker. Ved ønsket behandlingsresultat, skal dosen reduseres gradvis til lavest mulig effektive vedlikeholdsdose. Plakkpsoriasis og psoriatisk artritt: En testdose på 5-10 mg gitt s.c. anbefales 1 uke før behandlingsoppstart, for å oppdage idiosynkratiske bivirkninger. Anbefalt startdose: 7,5 mg 1 gang ukentlig. Dosen skal økes gradvis, men skal generelt ikke vuker. Ved ønsket behandlingsresultat, skal dosen reduseres gradvis til lavest mulig effektive vedlikeholdsdose. I unntakstilfeller kan en dose på >25 mg forsvares klinisk, men skal ikke overskride 30 mg/uke, da toksisiteten vil øke markant. Voksne med Crohns sykdom: Induksjonsbehandling: 25 mg/uke gitt s.c. Ved god respons på kombinasjonsterapi trappes kortikosteroider ned. Behandlingsrespons kan forventes etter 8-12 uker. Vedlikeholdsbehandling: 15 mg/uke gitt s.c., som monoterapi, hvis pasienten er i remisjon. Barn og ungdom <16 år med polyartritt-former av JIA: Anbefalt dose: 10-15 mg/m2 kroppsoverflate (BSA) pr. uke. I behandlingsrefraktære tilfeller kan ukentlig dose økes opptil 20 mg/m2/uke. Økt overvåkningsfrekvens er indisert hvis dosen økes. Pasienter med JIA skal henvises til en revmatologisk avdeling spesialisert på behandling av barn/ungdom. Håndtering: Se pakningsvedlegg. Administrering: S.c. bruk. Skal kun brukes 1 gang ukentlig. Det anbefales å spesifisere en bestemt dag i uken som injeksjonsdag. Se pakningsvedlegget for instruksjoner for bruk av ferdigfylt penn.
Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon, serumbilirubin >5 mg/dl (85,5 μmol/liter). Alkoholmisbruk. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Eksisterende bloddyskrasi, som benmargshypoplasi, leukopeni, trombocytopeni eller signifikant anemi. Immunsvikt. Alvorlige, akutte eller kroniske infeksjoner som tuberkulose og hiv. Stomatitt, sår i munnhulen og kjent aktiv gastrointestinal ulcussykdom. Graviditet og amming. Samtidige vaksinasjoner med levende vaksiner.
Forsiktighetsregler: Pasienten skal overvåkes for tegn på mulige toksiske effekter/bivirkninger. Legen skal informere pasientene grundig om risikoene (inkl. tidlige tegn/symptomer på toksisitet), anbefalte sikkerhetstiltak, at de skal oppsøke lege umiddelbart ved symptomer på forgiftning, og at det er nødvendig med påfølgende overvåkning av forgiftningssymptomer (inkl. regelmessige laboratorietester). Doser >20 mg/uke kan være relatert til signifikant økning i toksisitet, særlig benmargssuppresjon. Før initiering av behandling og ved gjenopptakelse av behandling etter en hvileperiode: Fullstendig blodtelling med differensialtelling av blodceller og -plater, leverenzymer, bilirubin, serumalbumin skal utføres, samt røntgen av bryst og tester av nyrefunksjonen. Ekskluder tuberkulose og hepatitt ved klinisk indikasjon. Anbefalte undersøkelser og sikkerhetstiltak under behandling: Testene under skal utføres 1 gang ukentlig de 2 første ukene, deretter hver 2. uke den neste måneden, etter dette, avhengig av leukocyttallet og pasientens stabilitet, minst 1 gang i måneden i løpet av de neste 6 månedene og minst hver 3. måned deretter. Økt overvåkningsfrekvens skal vurderes ved doseøkning. Særlig skal eldre undersøkes for tidlige tegn på toksisitet ved korte intervaller. Munnhule og hals: Undersøkelse for slimhinneforandringer. Fullstendig blodtelling og differensialtelling av blodceller og -plater: Hematopoetisk suppresjon indusert av metotreksat kan oppstå brått og ved tilsynelatende sikre doser. Ved signifikante fall i leukocyttall eller blodplatetall, skal behandlingen stanses umiddelbart, og riktig støttebehandling igangsettes. Pasienten skal instrueres i å rapportere alle tegn/symptomer som kan tyde på infeksjon. Hos pasienter som samtidig tar hematotoksiske legemidler (f.eks. leflunomid), skal antall blodceller og blodplater overvåkes nøye. Leverfunksjonstester: Debuterende levertoksisitet skal følges nøye. Behandling skal ikke startes, eller skal avbrytes, ved abnormaliteter i leverfunksjonstester/leverbiopsier, eller om disse utvikles under behandling. Slike abnormaliteter vil normaliseres innen 2 uker. Deretter kan behandlingen gjenopptas etter legens skjønn. Midlertidig økning i transaminaser til opptil 2/3 × ULN er sett med en frekvens på 13-20%. Vedvarende anomalier av leverrelaterte enzymer og/eller nedgang i serumalbumin kan antyde alvorlig hepatotoksisitet. Enzymdiagnostikk gir ingen pålitelig prediksjon av utviklingen av en morfologisk detekterbar hepatotoksisitet. Dvs. at selv ved normale transaminaser kan det finnes hepatisk fibrose som kun er histologisk identifiserbar, eller mer sjeldent, til og med levercirrhose. En slik vurdering skal skille mellom pasienter uten og med risikofaktorer, f.eks. tidligere høyt alkoholbruk, vedvarende forhøyede leverenzymer, historie med leversykdom, familiehistorikk med arvelige leverlidelser, diabetes mellitus, overvekt og tidligere kontakt med hepatotoksiske legemidler eller kjemikalier, og forlenget behandling med metotreksat eller kumulative doser på ≥1,5 g. Ved konstant økning av leverrelaterte enzymer skal dosereduksjon eller seponering vurderes. Pga. potensiell toksisk effekt på lever, skal ikke ytterligere hepatotoksiske legemidler gis under metotreksatbehandling, med mindre klart nødvendig, og alkoholbruk skal unngås/reduseres sterkt. Leverenzymer bør overvåkes tettere ved samtidig bruk av andre hepatotoksiske legemidler. Særlig forsiktighet skal utvises ved insulinavhengig diabetes mellitus, da det i isolerte tilfeller er utviklet levercirrhose uten intermitterende økning i transaminaser. Nyrefunksjon: Skal overvåkes med nyrefunksjonstester og urinanalyser. Ved økt serumkreatinin skal dosen reduseres. Utskilles hovedsakelig via nyrene, og det kan forventes økte konsentrasjoner ved nyresvikt, noe som kan gi alvorlige bivirkninger. Ved mulig nyresvikt, kreves tettere overvåkning, spesielt ved samtidig bruk av legemidler som påvirker utskillelse av metotreksat, forårsaker nyreskade eller kan gi hematopoetiske lidelser. Ved nedsatt nyrefunksjon anbefales ikke samtidig bruk av NSAID. Dehydrering kan forsterke metotreksattoksisiteten. Vurdering av respirasjonssystemet: Utspørring av pasienten mht. mulig nedsatt lungefunksjon, og lungefunksjonstest hvis nødvendig. Det kan oppstå akutt/kronisk interstitiell pneumonitt, ofte forbundet med eosinofili, og dødsfall er rapportert. Symptomer inkluderer dyspné, hoste (særlig tørr, ikke-produktiv hoste), brystsmerter og feber, som skal overvåkes ved hvert oppfølgingsbesøk. Pasienten skal informeres om risikoen for pneumonitt, og rådes til å kontakte lege umiddelbart ved utvikling av vedvarende hoste eller dyspné. Pulmonal alveolær blødning er sett ved revmatologiske og relaterte indikasjoner. Dette kan også være relatert til vaskulitt og annen komorbiditet. Hvis pulmonal alveolær blødning mistenkes, bør undersøkelser straks vurderes for å bekrefte diagnosen. Metotreksat skal seponeres ved lungesymptomer, og det skal gjøres en grundig undersøkelse (inkl. røntgen av brystet) for å utelukke infeksjoner og svulster. Hvis metotreksatindusert lungesykdom mistenkes, skal behandling med kortikosteroider igangsettes, og behandlingen med metotreksat skal ikke gjenopptas. Lungesykdommer krever rask diagnose og seponering av metotreksat. Lungesykdommer indusert av metotreksat, som pneumonitt, kan oppstå akutt når som helst under behandling. De er ikke alltid helt reversible og er rapportert ved alle doser (inkl. lave doser på 7,5 mg/uke). Øvrige: Opportunistisk infeksjon kan oppstå, inkl. Pneumocystis jiroveci-pneumoni, som kan ha et dødelig utfall. Ved lungesykdom, skal Pneumosystis jiroveci-pneumoni vurderes. Det kreves særlig varsomhet ved nedsatt lungefunksjon. Metotreksat kan, pga. effekt på immunsystemet, redusere respons på vaksinasjoner og påvirke resultatet av immunologiske tester. Samtidig vaksinering med levende vaksiner skal ikke gjennomføres. Særlig forsiktighet skal utvises ved inaktive, kroniske infeksjoner (f.eks. herpes zoster, tuberkulose, hepatitt B eller C), pga. mulig aktivering. Ondartede lymfomer kan oppstå ved lave metotreksatdoser. I slike tilfeller skal metotreksat seponeres. Hvis lymfomer ikke går i regress spontant, skal cytotoksisk behandling igangsettes. Ved patologisk akkumulering av væske i kroppskaviteter (3. område), som ascites/pleuraeffusjon, er t1/2 for plasmaeliminasjon forlenget. Pleuraeffusjon og ascites skal dreneres før oppstart med metotreksat. Tilstander som gir dehydrering, som oppkast, diaré eller stomatitt, kan øke toksisiteten av metotreksat pga. forhøyede verdier av metotreksat. I disse tilfellene skal bruk stanses til symptomene opphører. Diaré og ulcerøs stomatitt kan være toksiske effekter som kan kreve at behandlingen stanses, hvis ikke kan det oppstå hemoragisk enteritt og død som skyldes perforering av tarmen. Hvis det oppstår hematemese, svart misfarging av/blod i avføring, skal behandlingen stanses. Vitaminpreparater/andre preparater som inneholder folsyre, folinsyre eller derivater fra disse, kan minske effektiviteten av metotreksat. Bruk hos barn <3 år er ikke anbefalt, data mangler. Strålingsindusert dermatitt og solforbrenning kan dukke opp igjen under metotreksatbehandling (recall-reaction). Psoriatiske lesjoner kan forverres under UV-stråling og samtidig administrering av metotreksat. Samtidig administrering av folatantagonister som trimetoprim/sulfametoksazol kan gi akutt megaloblastisk pancytopeni i sjeldne tilfeller. Det er rapportert encefalopati/leukoencefalopati hos onkologiske pasienter som får metotreksat, og som ikke kan ekskluderes for metotreksatbehandling i ikke-onkologiske indikasjoner.
Bivirkninger: Svært vanlige: Abdominalsmerte, dyspepsi, kvalme, redusert appetitt, stomatitt, unormale leverfunksjonstester (økt ALAT, ASAT, alkalisk fosfatase og bilirubin). Vanlige: Anemi, leukopeni, trombocytopeni, diaré, munnsår, erytem, kløe, utslett. interstitiell alveolitt/pneumonitt, pneumoni, hodepine, somnolens, tretthet. Mindre vanlige: Pancytopeni, pankreatitt, økning i revmatiske knuter, cirrhose, fibrose og fettnedbrytning av lever, osteoporose, inflammasjon og sårdannelse i urinblæren, nedsatt nyrefunksjon, depresjon, forvirring, presipitasjon av diabetes mellitus. Sjeldne: Hjertetamponade, perikardeffusjon, perikarditt, allergisk reaksjon, anafylaktisk sjokk, hypogammaglobulinemi, infeksjon (inkl. reaktivering av inaktiv kronisk infeksjon), sepsis, tromboembolisk hendelse, akutt hepatitt, lungefibrose, pleuraeffusjon, Pneumocystis jirovecii-pneumoni, stressfraktur, anuri, elektrolyttforstyrrelser, nyresvikt. Svært sjeldne: Agranulocytose, alvorlig forløp av benmargsdepresjon, lymfoproliferativt syndrom, hematemese, hematoré, toksisk megakolon, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, leversvikt, akutt aseptisk meningitt, krampeanfall, meningisme, paralyse, lymfom, retinopati.
For mer informasjon se felleskatalogtekst eller preparatomtalen (SPC)
Innehaver av markedsføringstillatelsen: Nordic Group B.V Dato: 21.06.2021
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 18.10.2023
Pakninger og priser: 7,5 mg: 4 × 0,3 ml (ferdigfylt penn) kr 640,60. 10 mg: 4 × 0,4 ml (ferdigfylt penn) kr 718,10. 12,5 mg: 4 × 0,5 ml (ferdigfylt penn) kr 768,50. 15 mg: 4 × 0,6 ml (ferdigfylt penn) kr 787,00. 17,5 mg: 4 × 0,7 ml (ferdigfylt penn) kr 836,90. 20 mg: 4 × 0,8 ml (ferdigfylt penn) kr 880,50. 22,5 mg: 4 × 0,9 ml (ferdigfylt penn) kr 907,40. 25 mg: 4 × 1 ml (ferdigfylt penn) kr 953,70.
Refusjon: Alvorlig, aktiv inflammatorisk leddlidelse. Utbredt kronisk psoriasis der annen terapi ikke har ført frem. Immunsvikt. Bindevevssykdommer.
ICPC: B99 – Vilkår: 31, 136, L88, L99, S91.
ICD: D80 – Vilkår: 31, 136, D81 Vilkår: – 31, 136, D82 – Vilkår: 31, 136, D83 – Vilkår: 31, 136, D84 – Vilkår: 31, 136, L40, M05, M06, M07, M08, M13.0, M30, M31, M32, M33, M34, M35, M45, M46.1, M46.8, M94.1.
Vilkår: 31 : Behandlingen skal være instituert ved infeksjonsmedisinsk, onkologisk eller revmatologisk sykehusavdeling, eller poliklinikk, eller av spesialist i vedkommende spesialitet. Legen kan rekvirere legemidlet til seg selv på blå resept.
Vilkår: 136: Refusjon ytes selv om legemidlet skal brukes i mindre enn tre måneder.
REF-00161
